| Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon |
| kvintsirkelen [d.m.Y H:i] – admin | kvintsirkelen [d.m.Y H:i] – admin |
|---|
| {{:kvintsirkelen_faste-fortegn.png|kvintsirkelen med faste fortegn i dur og moll - Hvilke noter som får kryss eller b i en toneart, dur og moll}}--></html> | {{:kvintsirkelen_faste-fortegn.png|kvintsirkelen med faste fortegn i dur og moll - Hvilke noter som får kryss eller b i en toneart, dur og moll}}--></html> |
| |
| {{ ::kvintsirkelen-2.svg?800 |}} | {{ ::kvintsirkelen-2.svg?800 |Kvintsirkelen. Merk engelske notenavn! B for norske H og Bb for norske B.}} |
| |
| |
| **Kvintsirkelen**((Merk elgitar.com bruker engelske notenavn: Norsk H er B, norsk B er Bb)) viser alle de tolv tonene ordnet i kvintavstand med klokka eller i kvartavstand mot klokka. | **Kvintsirkelen**((NB! Elgitar.com bruker engelske notenavn: Den viktigste forskjellen er at norsk H blir B, norsk B blir Bb på engelsk. Nedenfor ser du kvintsirkel som over men med norske notenavn. {{ ::kvintsirkelen-norske-notenavn.svg?640 |Kvintsirkelen med norske notenavn.}})) viser alle de tolv tonene ordnet i kvintavstand med klokka eller i kvartavstand mot klokka. |
| |
| Går du altså ett trinn med klokka, beveger du deg én ren kvint, og mot klokka, går du alltid en ren kvart. Den kalles både kvintsirkelen også kvartsirkelen. | Går du altså ett trinn med klokka, beveger du deg én ren kvint, og mot klokka, går du alltid en ren kvart. Den kalles både kvintsirkelen også kvartsirkelen. |
| |
| Her er to måter å finne igjen dette mønstret på gitar. | Her er to måter å finne igjen dette mønstret på gitar, som kan vise seg å komme til nytte til så mangt. |
| |
| Kvarter opp gitarhalsen fra F: | Kvarter opp gitarhalsen fra F: |
| |
| |
| Med akkorder opp. | Med dominante septim-akkorder opp. |
| |
| {{ ::dominante-septim-akkorder-kvintsirkelen-rundt_mot-klokka1.svg |}} | {{ ::dominante-septim-akkorder-kvintsirkelen-rundt_mot-klokka1.svg?900 |Dominante akkorder kvartsirkelen rundt.}} |
| |
| Kvintsirkelen hjelper deg å skaffer oversikt over en masse andre musikkteoretiske sammenhenger: | |
| | Med //maj7//-akkorder ned: |
| | |
| | {{ ::maj7-akkorder-sirkelen-rundt.svg?900 |Maj7-akkorder kvartsirkelen rundt.}} |
| | |
| | |
| | Selvtest: Prøve det omvendte. Spille //maj7//-akkorder opp og de //dominante septim//-akkorder ned. |
| | |
| | |
| | ====== Kvintsirkelen - en musikkteoretisk kalkulator ====== |
| | |
| | Kvintsirkelen gir oversikt over en drøss musikkteoretiske sammenhenger: |
| |
| **Toneartenes faste fortegn** (eng. //<lang en>key signature</lang>//) - dvs. hvor mange kryss og b-er en toneart har, og her også hvilke kryss og b-er du har i hver toneart. Toneartene C-dur og A-moll har ingen fortegn. F-dur og D-moll har én b... | **Toneartenes faste fortegn** (eng. //<lang en>key signature</lang>//) - dvs. hvor mange kryss og b-er en toneart har, og her også hvilke kryss og b-er du har i hver toneart. Toneartene C-dur og A-moll har ingen fortegn. F-dur og D-moll har én b... |
| |
| **Relativ mollskala**. Durskalaer har en relativ mollskala som har samme fortegn som en durskala. De er rett overfor hverandre i kvintsirkelen. Deres skalatoner er felles, men de har forskjellig grunntone. Den relative mollskalaen til C-durskalane er A-moll. C-durskalaen har C-D-E-F-G-A-B, mens A-mollskalaen består av A-B-C-D-E-F-G. | **Relativ mollskala**. Durskalaer har en relativ mollskala med samme fortegn, samme skalatoner men forskjellig grunntone. Den relative mollskalaen til C-durskalane er A-moll. C-durskalaen har notene C-D-E-F-G-A-B, mens A-moll har A-B-C-D-E-F-G. A-moll begynner på durskalaens sjette trinn. |
| |
| Gir oversikt over **akkordene i en skala**. De såkalte diatoniske akkordene. Dvs. du kan umiddelbart finnes svar på hvilke tre durakkorder (hovedtreklangene) og hvilke tre mollakkorder du har i en toneart. {{ ::kvintsirkelen-akkorder.png|}} | {{ ::kvintsirkelen-akkorder.png|Hvor finner du dur-toneartenes akkorder i kvintsirkelen.}} Oversikt over **akkordene i en skala**. De såkalte diatoniske eller //skalaegne// akkordene ((Akkorden på det syvende trinn finner man ikke. I C-dur er det akkorden Bdim eller med firklanger Bm7b5)). Hvilke 3 durakkorder (hovedtreklangene) og 3 mollakkorder du har i en toneart. |
| |
| IV | I | V | IV | I | V |
| Selvtest: Hva er akkordene i A-dur? | Selvtest: Hva er akkordene i A-dur? |
| |
| <hidden Klikk for fasit!>Finn A og så akkordene: | <hidden Se svar!>Finn A og så akkordene: |
| D | A | E | D | A | E |
| Bm | f#m | C#m | Bm | f#m | C#m |