gripebrettet:telling_av_intervaller

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon		 Forrige revisjon
gripebrettet:telling_av_intervaller [d.m.Y H:i] – admingripebrettet:telling_av_intervaller [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
Linje 1: Linje 1:
 ====== Telling av intervaller og akkorder ====== ====== Telling av intervaller og akkorder ======
 +
 +
  
 Det å finne fram til en akkord er veldig enkelt sålenge du kan telle [[intervaller]].  Det å finne fram til en akkord er veldig enkelt sålenge du kan telle [[intervaller]]. 
  
-Du trenger nemlig å kunne telle, snarere enn å gå etter notenavn! Rettere sagt bør du kunne kan den tellemåten som akkorder, såvel som sanger (akkordprogressjoner), skalaer er bygd opp av. Ja, som gitarhalsen er basert på.+Telling er en abstrakt måte (som algebra i matte) å orientere seg på gitarhalsen uten å gå etter notenavn! Telling kan du bruke når du lager akkorder, spiller skalaer, og finner fram til akkordprogressjoner.
  
-Tellingen, intervalltallene, er basert på plasseringen av de 7 notene i durskalaen.+Tellingen, intervalltallene, er basert på tonetrinnene i durskalaen, -dvs. plasseringen av de 7 notene i durskalaen. 
  
 Tallene får du altså fra durskalaen. Du kan sikkert allerede synge dur-skalaen, eller Do-Re-Mi-Fa-Sol-La-Ti-Do. Tallene får du altså fra durskalaen. Du kan sikkert allerede synge dur-skalaen, eller Do-Re-Mi-Fa-Sol-La-Ti-Do.
Linje 22: Linje 24:
 R (rot) står for 1, eller den tonen eller tonearten som skalaen går i (her C). Ikke bekymre deg om at vi her har tatt C-dur-skalaen. Det som teller nå er å få inn tallene. For tallene er de samme uansett hvilken tone du har som R. R (rot) står for 1, eller den tonen eller tonearten som skalaen går i (her C). Ikke bekymre deg om at vi her har tatt C-dur-skalaen. Det som teller nå er å få inn tallene. For tallene er de samme uansett hvilken tone du har som R.
  
-Intervalltallene framkommer ved at nummerere notene i durskalaen. Hvis dette er nytt for deg, så klarer du deg med å telle til syv i første omgang:+Intervalltrinn framkommer ved å nummerere notene i durskalaen. Hvis dette er nytt for deg, så klarer du deg med å telle til syv i første omgang. I C-dur gir det følgende  
 + 
 +^C-durskalaens trinn |C|D|E|F|G|A|H| 
 +^Intervalltrinn      |1|2|3|4|5|6|7| 
 + 
 +Hvordan kan du så angi toner som befinner seg et halvsteg opp eller ned i forhold til et skalatrinn?  
 + 
 +En måte å angi dem på er med fortegn - dvs. kryss (#) og b. Slik kan du for eksempel skrive det intervallet som du finner et halvsteg under tredje trinn, som **b3**.  
 + 
 +Eller intervallenes navn angir som store og små, eller som forminskede, rene og forstørrede. 
  
-^C-durskalaen  |C|D|E|F|G|A|H| +Bildet nedenfor illustrerer alle intervallene på gitarhalsen fra en gitt grunntone. Her er grunntonen C, men du kan uten videre flytte mønstret opp og ned gitarhalsen. Det å kunne finne fram til et hvilket som helst intervall fra en gitt grunntone, er viktig ved oppbygging av akkorder. Det tellesystemet er grunnlaget for så å si alt annet på dette nettstedet, så lær den. 
-^Intervalltall |1|2|3|4|5|6|7|+
  
-Halvstegene mellom de 7 tonene i durskalaen blir angitt med # og b. Intervallene kan være store og små - som 3 og b3 - eller forstørret og forminsket - som 5, b5, og #5.+{{gripebrettmalhead.png}}
  
-Det tellesystemet er grunnlaget for så å si alt annet på dette nettstedet. Så spander på deg et lite øyeblikk på tabellen nedenfor, selv om den kanskje kan se kaotisk ut, så er det et system for å benevne alle mulige intervaller mellom toner, som algebra.+Spander også på deg litt tid på tabellen nedenfor. Selv om den ser kaotisk ut, er det et system for å benevne alle mulige intervaller - også mellom de naturlige tonene - abstrahert fra de individuelle toner. Det betyr at dette mønstret er flyttbart.
  
 ^ C | Db ^ D | Eb ^ E ^ F |Gb^ G |G#^ A |Bb^ H ^ C | Db ^ D | Eb ^ E   ^ F  | Gb ^ G | Ab ^ A | ^ C | Db ^ D | Eb ^ E ^ F |Gb^ G |G#^ A |Bb^ H ^ C | Db ^ D | Eb ^ E   ^ F  | Gb ^ G | Ab ^ A |
Linje 43: Linje 53:
  
 For å lage de fire grunnleggende treklangene, trenger du i første omgang å bli kjent med  For å lage de fire grunnleggende treklangene, trenger du i første omgang å bli kjent med 
-følgende intervalltall:+følgende intervalltrinn:
  
-^ intervalltall ^ intervallnavn    ^ heltoner ^ halvtoner ^ noteavstand ^ tersstabler|+^ intervalltrinn ^ intervallnavn    ^ heltoner ^ halvtoner ^ noteavstand ^ tersstabler|
 ^  b3           | Liten ters       |  1 1/2  |  3  |  A -> C   |   -  | ^  b3           | Liten ters       |  1 1/2  |  3  |  A -> C   |   -  |
 ^  3            | Stor ters        |  2      |  4  |  A -> C#  |   -  | ^  3            | Stor ters        |  2      |  4  |  A -> C#  |   -  |
Linje 53: Linje 63:
  
  
 + 
 Merk at du kan betrakte kvintene (b5, 5, og #5) som summer av forskjellige terser, eller <<stabler av terser>>. Merk at du kan betrakte kvintene (b5, 5, og #5) som summer av forskjellige terser, eller <<stabler av terser>>.
  
Linje 141: Linje 152:
  
 ===== Intervalltall og noter ===== ===== Intervalltall og noter =====
-Du kan bruke intervalltallene til å huske hvor notene befinner seg. Det gjelder bare å huske hvor C befinner seg+Intervalltallene kan brukes til mye nyttig. Du kan også bruke dem for å huske hvor notene befinner seg, bare du husker hvor du finner en C.
  
  
  • gripebrettet/telling_av_intervaller.1195570953.txt.gz
  • Sist endret: 16 år siden
  • (ekstern redigering)