durskalaen

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
durskalaen [d.m.Y H:i] admindurskalaen [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 1: Linje 1:
 ~~NOTOC~~ ~~NOTOC~~
-{{ :akkorder:testakkord1.png?nolink |}} 
-{{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png?nolink|Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller}} 
  
-For andre skalabokser se [[c-durskalaen|C-durskalaen]]+
  
 ====== Durskalaen ====== ====== Durskalaen ======
  
-Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved dens intervallene fra grunntonen slik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. +Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved [[gripebrettet:intervaller|intervallene]] fra grunntonen slik: <wrap hi>1, 2, 3, 4, 5, 6, 7</wrap> 
 + 
 +Uttrykket <<durskala>> brukes som et samlebegrep for alle skalaer som har stor ters (3), på samme måte som <<mollskala>> betegner enhver skala med liten ters (b3). Men i bestemt form er durskalaen den skala som i c-dur bygges fra stamtonene: 
  
-For eksempel kan du spille c-durskalaen fra 1bånd på 2. streng slik+På gitar kan C-durskalaen bla. spilles fra 1 bånd og 2. streng: 
  
 {{ ::cdur-pa-en-streng1.png?nolink |C-durskalaen på én streng - fra første bånd og andre streng.}} {{ ::cdur-pa-en-streng1.png?nolink |C-durskalaen på én streng - fra første bånd og andre streng.}}
  
 +Her er en vanlig <<skalaboks>> for durskalaen: 
  
-Intervallene kan også betegnes med navn:+{{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png?nolink|Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller}} 
 + 
 +Nedenfor finner du skalabokser for alle tonearter. 
  
 +Intervaller kan også betegnes med navn. 
  
-intervall ^ intervallnavn |+ Durskalaen  || 
 +^ intervaller ^ intervallnavn |
 | 1  | ren prim  |     | 1  | ren prim  |    
 | 2  | stor sekund  | | 2  | stor sekund  |
Linje 26: Linje 31:
 | 7  | stor septim  | | 7  | stor septim  |
  
-Intervallnavnene angis slik: Den første delen av navnene angir intervallets kvalitet (enten ren, forminsket eller forstørret; eller stor eller liten) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]].+Den første delen av intervall-navnet angir intervallets "kvalitet" - dvs om intervallet er rent, forminsket eller forstørret; eller om det er stort eller lite) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]].
  
-En annen måte å definere skalaer på er ved skalaens "halvtonemønster" - dvs de innbyrde intervallene mellom skalatonene fra trinn til trinn oppove. Da blir definisjonen på durskalaen slik: 2, 2, 12221 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone. +Til sammenligning er intervallmønstret for mollskalaen 1, 2, b34567
  
-Durskalaens halvtonemønster  +En annen måte å definere skalaer på er ved det "halvtonemønster" som vi kan finne i denne skalaen. DVS. ved de innbyrdes intervallene du har mellom skala-tonene fra trinn til trinn oppover. Da blir definisjonen på dur-skalaen slik: 22122, 2, 1 ( der står for to halvtoner, og for én halvtone. 
-<alert type="info">1</alert>+
  
 +Durskalaens halvtonemønster: <wrap hi>2 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1</wrap>.
  
-Det er mao to halvtoner mellom de fleste toner i skalaen, unntatt to steder der det er éne halvtonen: Mellom trinn 3. og 4., og mellom trinn 7. og 8. trinn+På engelsk skriver man det gjerne med "w" for heltoner og h for halvtoner.
  
-I C-dur (når C er grunntonen) består durskalaen av notene C, D, E, F, G, A, B. +En annen måte å notere det på er ved å fokusere på hvor mellomromene er: o-o-oo-o-o-oo
  
-    Innbyrdes intervaller      :    2             1+Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen  <wrap hi>2212221</wrap>
 + 
 +I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. Det er det samme som de hvite tangentene på et piano. 
 + 
 +    "Halvtonemønster"          :    2             1
                                    / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \                                    / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \
     Intervaller fra grunntonen :  1               8     Intervaller fra grunntonen :  1               8
-    Notene i dur             :  C               C+    C durskalaens noter        :  C               C
  
  
Linje 85: Linje 94:
  
  
-===== Korrekt staving av kryss og b-er =====+===== Regler for korrekt staving av kryss og b-er ===== 
 + 
 +Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger:  
 + 
 +  - Hver skala har alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, og bare én forekomst av hver bokstav. Hver skalatone skal ha forskjellig bokstav, og aldri to av samme bokstav etter hverandre. Når du finner notene i en (diatonisk) skala må det etter en A være en eller annen slags B (enten Bb eller B), og etter en B må det være en eller annen C (Cb, C og C#) osv.  
 +  - Det er alltid samme rekkefølge av bokstaver i alle skaler (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.). De begynner bare på forskjellig bokstav og fortegn.  
 +  - En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er.
  
-Regelen for korrekt staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, er som følger+Så enharmonisk korrekt staving av for eksempel Ab-durskalaen er Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab
  
-  - Hver skala inneholder alle syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g((Dermed er det bare én av hver bokstav i hver skala. Du har aldri for eksempel to av samme bokstav etter hverandre. Du har aldri for eksempel Ab-A#-C-Db-D#-F-G-G#. Etter A må det være en eller annen B (enten Bb eller B. B er her et unntakdu har aldri B#, men C kan for eksempel både være Cb, C og C#), Så rett staving av denne Ab-durskalaen er da som du ser av tabellen Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab)), og bare én av hver bokstav. +Hvilke skalaer som får <<#>> eller <<b>> når du spiller definisjonen (2212221) på et instrument er lett å se på et pianose illustrasjon nederst
-  - Hver skala har enten ingen kryss eller b-er, eller bare kryss eller bare b-er. +
-  - Rekkefølgen av bokstaver er den samme for alle skalaer (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.) +
  
-Hvilke skalaer som får <<#>> eller <<b>> er lettere å se på et pianose illustrasjon nederst+Og hvilke skala som får kryss ELLER ber lett å se når første bokstav er med kryss eller b. seg fram av seg selv når du bruker regelen over"bare én forekomst av hver bokstav" osv
  
 På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er. På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er.
  • durskalaen.1532450235.txt.gz
  • Sist endret: 6 år siden
  • av admin