arpeggio

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon		 Forrige revisjon
arpeggio [d.m.Y H:i] – adminarpeggio [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
Linje 1: Linje 1:
 ====== Arpeggio ====== ====== Arpeggio ======
-**En arpeggio** er en akkord som spilles som en serie noter (melodisk), og ikke samtidig (harmonisk).+Harpelignende. **En arpeggio** er en akkord som spilles som en serie noter (melodisk), snarere enn samtidig som en samklang (harmonisk).
  
-Se [[g7kryss9|G7#9]] 
  
-Å spille **arpeggio** [av italiensk //arpeggiare// - //harpespill//] er da å spille akkordtoner én og én, slik at de klinger hver for seg som i en melodi - snarer enn å spille dem som en akkord der alle tonen klinger samtidig som en harmoni.+Akkordtonene kan spilles i en hvilken som helst rekkefølge. Du kan sløyfe akkortoner som det blir vanskelig å spille, eller som det måtte passe.  
 + 
 +Og, du kan legge til toner til en arpeggio enten det er skalatoner eller kromatisk tilgrensende toner. Det du legger til av toner bør fortrinnsvis legges mellom taktslagene, slik at du får akkortonene på takten. Det gir harmonisk klarhet. For hvordan toner kan legges til, lytt til eksemplene i leksjonen <lang en>[[http://www.musictheory.net/lessons/53|Nonharmonic Tones]]</lang> på <lang en>musictheory.net</lang>.  
 + 
 +Se [[g7kryss9|G7#9]]
  
-En arpeggio er mao. en melodisk sekvens av en akkords toner. Rekkefølgen du spiller akkordtonene i, når du spiller arpeggio er opp til deg.  
  
-**Eksempel 1:** En arpeggio av en treklang som C, Am, Hdim osv., består av sekvenser av disse akkordenes tre toner. Tonene i akkorden Am er A, C, og E. Mer abstrakt uttrykt svarer det til grunntone (1), liten ters (b3) og kvint (5) . +**Eksempel 1:** En arpeggio av en treklang som C, Am, Hdim osv., består av sekvenser av disse akkordenes tre toner. Tonene i akkorden Am er grunntonen A, liten ters C, og kvint E. 
  
 **Eksempel 2:** Am7 består av sekvenser med tonene A, C, E, og G = grunntone (1), liten ters (b3), kvint (5) og liten septim (b7) = 1, b3, 5, b7. **Eksempel 2:** Am7 består av sekvenser med tonene A, C, E, og G = grunntone (1), liten ters (b3), kvint (5) og liten septim (b7) = 1, b3, 5, b7.
  
-**Eksemepel 3:** Cmaj7: C-E-G-H = 1-3-5-7 = do-mi-sol-ti +**Eksempel 3:** Cmaj7: C-E-G-H = 1-3-5-7 = do-mi-sol-ti 
  
 <box round orange 90%|Tips for å huske arpeggioer> <box round orange 90%|Tips for å huske arpeggioer>
Linje 158: Linje 160:
 ---- ----
  
-Ved arpeggiospill kan det være nyttig å være klar over muligheter som tillegg av større intervaller (9, 11, 13), alterering (b5, #5, b9 og #9), akkord-substitusjoner (med teknikken tritonus-substitusjon - d.s.s. b5-substitusjon - kan du bytte ut en dominantakkord med en  dominantakkord en forminsket kvint (b5) opp eller ned - for eksempel kan du bytte ut en G7 med en Db7 (høres best at de er like hvis du bytter ut med Db7b5 , for eksempel G7: 3x343x Db7b5: x4343x). +Ved arpeggiospill kan det være nyttig å være klar over muligheter som tillegg av større intervaller (9, 11, 13), alterering (b5, #5, b9 og #9), akkord-substitusjoner ([[tritonussubstitusjon|tritonus-substitusjon]] - eller b5-substitusjon - kan du bytte ut en dominantakkord med en dominantakkord en forminsket kvint (b5) opp eller ned - for eksempel kan du bytte ut en G7 med en Db7 (høres best at de er like hvis du bytter ut med Db7b5 , for eksempel G7: 3x343x Db7b5: x4343x). 
  
 En annen metode er at det ofte funker å nærme deg en mollseptim med en dominantseptim fra en halvtone under eller over mollakkorden. En annen metode er at det ofte funker å nærme deg en mollseptim med en dominantseptim fra en halvtone under eller over mollakkorden.
Linje 189: Linje 191:
   |----7---------------|   |----7---------------|
   |-5------------------|   |-5------------------|
- 
- 
- 
- 
  • arpeggio.1315162919.txt.gz
  • Sist endret: 15 år siden
  • av admin