Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- akkorder:synonyme_akkorder [d.m.Y H:i] – admin
+++ akkorder:synonyme_akkorder [d.m.Y H:i] – admin
@@ Linje 7: / Linje 7: @@
-===== Relaterte akkorder =====
+===== Enharmonisk like akkorder =====
+Akkorder som er //enharmonisk like// [eng. <lang en>enharmonic equivalent</lang>], har de samme akkord-toner og spilles da på gitar med samme grep. Men de tolkes forskjellig, alt etter hvilken musikalsk sammenheng de inngår i:
-Relaterte akkorder er akkorder som har samme akkord-toner, men med en annen grunntone. Disse kan også kalles enharmoniske akkorder.
 <box red round right 33%|Litt om besifring av akkorder>
 For mer avanserte akkorder enn treklanger, er det vanlig med gitargrep der en sløyfer én akkordtone, eller til og med flere akkordtoner. Vanligvis tas det ikke med i akkordens navn - altså i besifringen av akkorden. Men ønsker du å angi at en  akkordtone er sløyfet i et grep, kan du da besifres med "**(noR)**" når grunntonen er sløyfet, "**(no5)**" når kvinten er sløyfet, og "**(no5)**" når tersen er sløyfet.
 Eksempel: <html><span class="chord" chord="xx3435">G9(noR)</span> betyr <span class="chord" chord="353435">G9</span> uten grunntonen G. <span class="chord" chord="x3243x">Cmaj9(no5)</span>, er en Cmaj9 der kvinten (G) er sløyfet. Et vanlig grep for <span class="chord" chord="353455">G13</span> er <span class="chord" chord="3x345x">3x345x</span>. Det skrives vanligvis bare som G13, selv om både nonen (9) og kvinten (5) er sløyfet.</html>
+En grunn til at sløyfing av toner, er at none-akkorder gjerne bygges ved å flytte opp grunntonen en stor sekund (se for eksempel på dette C6-grepet: <html><span class="chord" chord="xx2213">xx2213</span>, der er grunntonen c på 2. streng, og ved å flytte den opp en heltone slik <span class="chord" chord="xx2213">xx2213</span>, så har du bygd en C69-akkord, med sløyfet grunntone. Tersdecim-akkorder bygges gjerne ved å flytte opp kvinten som fra G7-grepet <span class="chord" chord="3x343x">3x343x</span>, der kvinten d er på 2. streng. Og ved å flytter den opp en heltone, har du en G13-akkord <span class="chord" chord="3x345x">3x345x</span></html> med sløyfet kvint. Flytter du bare en halvtone så får du en G7b13-grep <span class="chord" chord="3x344x">3x344x</span>. Den kan riktignok også betraktes som en G7 med alterert kvint G7#5.
 Når en tone blir lagt til i bassen av en akkord, kan du skrive den som en såkalt "slash-akkord". Så hvis du har en <html><span class="chord" chord="x32010">C</span>, og legger en A i bassen, kan den skrives <span class="chord" chord="x02010">C/A</span></html> (leses: "C over A"). En C/A er en annen måte å skrive en akkord med akkord-tonene a, c, e, g, som er en Am7.
 Slash-akkorder brukes nok vanligvis for å si hvilken omvending det er tale om. Den C6 som har seksten (a) i bassen kan da skrives <html><span class="chord" chord="x02010">C6/A</span></html>
-</box>Hvor mange grep kan du for akkordene Dm7 og F6?
+</box>
+Eksempler:
+Alle grep for <html><span class="chord" chord="x3001x">Csus2</span> kan brukes som grep for <span class="chord" chord="x3001x">Gsus4</span>. Den vil høres som en <span class="chord" chord="x3001x">Csus2</span> når sammenhengen er <span class="chord" chord="x3201x">C</span>. Og den vil lyde som <span class="chord" chord="x3001x">Gsus4</span> når sammenhengen er <span class="chord" chord="x2000x">G</span></html>
+Det er egentlig bare tre forminskede septimakkorder. For <html><span class="chord" chord="x1202x">Bbdim7</span> = <span class="chord" chord="x4535x">Dbdim7</span> = <span class="chord" chord="x7868x">Edim7</span> = <span class="chord" chord="xab9bx">Gdim7</span>, og <span class="chord" chord="x2313x">Bdim7</span> = <span class="chord" chord="x5646x">Ddim7</span> = <span class="chord" chord="x8979x">Fdim7</span> = <span class="chord" chord="xbcacx">Abdim7</span> og <span class="chord" chord="x3424x">Cdim7</span> = <span class="chord" chord="x6757x">Ebdim7</span> = <span class="chord" chord="x9a8ax">Gbdim7</span> = <span class="chord" chord="xcdbdx">Adim7</span></html>. Likhetstegnet skal her leses som "har samme akkordtoner som".
+Det er egentlig bare fire forstørrede treklanger: For <html><span class="chord" chord="x2100x">Baug</span> = <span class="chord" chord="x6544x">Ebaug</span> = <span class="chord" chord="xa988x">Gaug</span> og <span class="chord" chord="x3211x">Caug</span> = <span class="chord" chord="x7655x">Eaug</span> = <span class="chord" chord="xba99x">G#aug</span> og <span class="chord" chord="x4322x">Dbaug</span> = <span class="chord" chord="x8766x">Faug</span> = <span class="chord" chord="xcbaax">Aaug</span> og <span class="chord" chord="x5433x">Daug</span> = <span class="chord" chord="x9877x">Gbaug</span> = <span class="chord" chord="xdcbbx">Bbaug</span></html>
+Hvor mange grep kan du for akkordene Dm7 og F6?
 Her er noen: <html>For F6 kjenner du kanskje til grepene <span class="chord" chord="1x021x">1x021x</span>, <span class="chord" chord="5x353x">5x353x</span>, <span class="chord" chord="8x776x">8x776x</span>, <span class="chord" chord="axaaax">10x10-10-10x</span>, , <span class="chord" chord="x3323x">x3323x</span>, <span class="chord" chord="x8a7ax">x8-10-7-10x</span>, <span class="chord" chord="xccadx">x12-12-10-13x</span></html>
@@ Linje 48: / Linje 63: @@
 Tips: Det omvendingen av akkorden C6 som har seksten i bassen (C6/A) er <html><span class="chord" chord="x02010">det vanligste Am7-grepet</span></html>
+<callout type="question" icon="true">
 ==== Quiz ====
@@ Linje 56: / Linje 72: @@
 <popover placement="top" content="Siden tersen i Ebm7 er gb, så er Gb6 den relaterte sekstakkorden til Ebm7!"><btn>Sekst-akkorden til Ebm7?</btn></popover>
 <popover placement="bottom" content="Siden seksten i Db6 er bb, så er Bbm7 den relaterte mollseptim-akkorden til Db6!"><btn>Mollseptim-akkorden til Db6?</btn></popover>
+</callout>
 <alert type="warning" dismiss="true" icon="fa fa-warning">Se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]] eller studér illustrasjonen over, hvis du lurer på hvor du finner en (liten) ters og (stor) sekst i forhold til en grunntone. Lite tips: En stor sekst til en grunntone befinner seg tre bånd ned. En  liten ters befinner seg tre bånd opp. Fra en gitt tone i et bånd,  teller du da 0-1-2-3 opp eller ned til henholdsvis stor sekst og liten ters. Så hvis du står på C på 5. streng og i 3. bånd, så kan du telle ned 0-1-2-3 til A som gir deg seksten, eller 0-1-2-3 opp til Eb som gir deg liten ters.</alert>