overtonerekke

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
overtonerekke [d.m.Y H:i] adminovertonerekke [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 1: Linje 1:
 +<html><iframe width="100%" height="454" src="https://musescore.com/user/39011/scores/5701221/embed" frameborder="0" allowfullscreen allow="autoplay; fullscreen"></iframe></html>
 +
 ====== Den naturlige overtonerekka ====== ====== Den naturlige overtonerekka ======
-Naturtonerekka (som også kalles overtonerekka, deltonerekka, partialtonerekka, eller den naturlige harmoniske serien, naturtoneskalaen eller den renstemte skala (//<lang en>just intonation</lang>//)) er den serie med overtoner du får over en vibrerende streng, eller et annet legeme som er i stand til å svinge med en regelmessig frekvens og avgi harmonisk lyd. Overtonene kalles partialtoner, eller partialer, mens den tonen som definerer tonen, kalles hovedtonenfundamentaltonen eller første partialtone.+**Naturtonerekka** (som også kalles overtonerekka, deltonerekka, partialtonerekka, eller den naturlige harmoniske serien, naturtoneskalaen eller <<den renstemte skala>> (//<lang en>just intonation</lang>//)) er den serie med deltoner - grunntone + overtoner du får over en vibrerende streng, eller et annet legeme som er i stand til å svinge med en regelmessig frekvens og avgi harmonisk lyd. Overtonene kalles partialtoner, eller partialer, mens den tonen som definerer tonen, kalles grunntonenhovedtonen eller <<fundamentaltonen>>.
  
-En tone på et instrument består ikke bare av hovedtonen, men av et kompleks av toner oppover naturtonerekka. +En tone slik du hører den fra et instrument er ikke bare en grunntone, men av et kompleks av deltoner oppover naturtonerekka. På gitar, fiolin og andre strengeinstrumenter kan man ved lett å berøre strengene visse steder få fram overtoner eller [[flageolett|flageoletter]] (<<flageolet>> er navnet på ei spesiell fløyte). 
 + 
 +Her er en serie med videoklipp om temaet fra YouTube som demonstrerer og diskuterer naturtonerekka på piano, tau, gitar, og i overtonesang. Spill med!
  
 <html> <html>
Linje 8: Linje 12:
 </html> </html>
  
-Noen instrumenter kan bare spille naturtonerekka, som munnharpa eller blåseinstrumenter uten ventiler, så lokkelur, seljefløyte, bukkehorn og overtonefløyte, eller militært signalhorn (<<nå er det mat å få>>) og fanfaretrompet. En måte å eksperimentere med naturtoner er å prøve over tuten på ei [[https://www.youtube.com/watch?v=PZVeJ2rh6ts|flaske]] (eller helmholtz-resonator), eller vann og vinglass, eller skaffe seg et lydrør eller slange som er tiltrekkelig fleksibel og tykk nok (som en støvsugerslange) slik at når du sveiver den i forskjellige hastigheter så avgir den forskjellige toner.+Noen instrumenter kan bare spille naturtonerekka, som munnharpa eller blåseinstrumenter uten ventiler, så lokkelur, seljefløyte, bukkehorn og overtonefløyte, eller militært signalhorn (<<nå er det mat å få>>) og fanfare-trompet. En måte å eksperimentere med naturtoner er å prøve over tuten på ei [[https://www.youtube.com/watch?v=PZVeJ2rh6ts|flaske]] (eller helmholtz-resonator), eller vann og vinglass, eller skaffe seg et lydrør eller slange som er tilstrekkelig fleksibel og tykk nok (som en støvsugerslange) slik at når du sveiver den i forskjellige hastigheter så avgir den forskjellige toner.
  
 <html><iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/CuGnsW0ysrA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> <html><iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/CuGnsW0ysrA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html>
Linje 14: Linje 18:
 Hvis du observerer en streng når den vibrerer, så vil du kunne observere at den ikke bare svinger over hele lengden, men også over halve lengden (12. bånd), over en tredel av lengden (7. bånd), en firedel (5. bånd) av lengden osv. Det betyr at en streng i prinsippet inneholder en uendelighet av naturlige harmoniske toner. Men fordi svingningen i hele svingelengden er den som flytter mest luft, er det den som dominerer, og gjør at vi hører en tone som en bestemt tone.  Hvis du observerer en streng når den vibrerer, så vil du kunne observere at den ikke bare svinger over hele lengden, men også over halve lengden (12. bånd), over en tredel av lengden (7. bånd), en firedel (5. bånd) av lengden osv. Det betyr at en streng i prinsippet inneholder en uendelighet av naturlige harmoniske toner. Men fordi svingningen i hele svingelengden er den som flytter mest luft, er det den som dominerer, og gjør at vi hører en tone som en bestemt tone. 
  
-Utsvinget i hele strenglengden er hovedtonen, halve lengden (bånd 12) gir deg den første overtonen, som befinner seg en oktav over grunntonen. 1/3-del av strenglengden (bla. bånd 7) gir deg den andre overtonen, som er oktav og en kvint over. 1/4-del av strenglengden (bånd 5) har den tredje overtonen som er oktaven igjen. 1/5-del av strenglengden rundt 4. bånd den fjerde, som gir deg stor ters (to oktaver + stor ters). 1/6-del av strengen finner du en liten ters opp fra det (dvs. du er tilbake til kvinten igjen) osv.+Utsvinget i hele strenglengden er hovedtonen, halve lengden (bånd 12) gir deg den første overtonen, som befinner seg en oktav over hovedtonen. 1/3-del av strenglengden (bla. bånd 7) gir deg den andre overtonen, som er oktav og en kvint over. 1/4-del av strenglengden (bånd 5) har den tredje overtonen som er oktaven igjen. 1/5-del av strenglengden rundt 4. bånd den fjerde, som gir deg stor ters (to oktaver + stor ters). 1/6-del av strengen finner du en liten ters opp fra det (dvs. du er tilbake til kvinten igjen) osv.
  
-På en streng vil naturlig nok grunntonen flytte mer luft enn overtoneneog dermed har høyere volum slik at det blir vanskelig å høre overtonene. Men hvis du på en gitar demper grunntoneutsvinget på strengen ved å dempe strengen lett i 12. bånd, vil du høre den første overtonen. Demper du strengen i 7. bånd finner du den andre. Demp strengen lett i 5. bånd for å høre den tredje. Enda lettere dempet ørlite over 4. bånd for den fjerde, osv. nedover finner du høyere og høyere overtoner, hvis du demper strengen lettere og lettere. Det er det som kalles [[flageolett|flageoletter]] på norsk.+Hovedtonens svingning har høyest amplitude og dominerer i lydbildetover overtonene. Men hvis du på en gitar demper hovedtonens svingning ved å dempe strengen lett i 12. bånd, vil du høre den første overtonen. Demper du strengen i 7. bånd finner du den andre. Demp strengen lett i 5. bånd for å høre den tredje. Enda lettere dempet rundt 4. bånd for den fjerde, osv. Jo lenger ned du befinner deg, jo høyere overtoner finner du, hvis du demper strengen lettere og lettere. Det er det som kalles [[flageolett|flageoletter]] på norsk.
  
-Hvis du tar E som grunntone, kan du spille de seks første overtonene ved (a-formen av) en E-durakkord i syvende bånd: 079997. Det gir grunntone pluss de fem første overtonene. +Hvis du tar E som hovedtone, kan du spille de seks første overtonene ved (a-formen av) en E-durakkord i syvende bånd: 079997. Det gir hovedtonen pluss de fem første overtonene. 
  
 [{{  :akkorder:e-dur-treklang_overtoneserien.png|Dur-treklangen er hentet rett ut fra overtoneserien (tone -> oktav -> ren kvint -> ren kvart -> stor ters). Dette eksemplet er rekkefølgen av overtoner fra den dypeste e-strengen, som da spilt samtidig gir akkorden E, eller E-dur}}]  En tone spilt på et instrument har en annen karakter enn en tone generert med en oscillator eller tonegenerator. Toner spilt på et instrument inneholder en serie overtoner. Nemlig den harmoniske serien av overtoner, overtonerekka.  [{{  :akkorder:e-dur-treklang_overtoneserien.png|Dur-treklangen er hentet rett ut fra overtoneserien (tone -> oktav -> ren kvint -> ren kvart -> stor ters). Dette eksemplet er rekkefølgen av overtoner fra den dypeste e-strengen, som da spilt samtidig gir akkorden E, eller E-dur}}]  En tone spilt på et instrument har en annen karakter enn en tone generert med en oscillator eller tonegenerator. Toner spilt på et instrument inneholder en serie overtoner. Nemlig den harmoniske serien av overtoner, overtonerekka. 
  
-Hver tone på en gitar eller et annet instrument, inneholder da en rekke med overtoner med minkende intervallavstand+Hver klingende tone på en gitar eller et annet instrument, inneholder da en lang rekke overtonermed minkende intervaller:
  
-Tone -> oktav ->  ren kvint -> ren kvart  -> stor ters  -> liten ters ->...+Prim -> oktav -> ren kvint -> 2. oktav ->  stor ters  -> ren kvint ->  naturtoneseptim (mellom stor og liten septim) -> 3 oktaver -> stor sekund -> stor ters -> ren kvart (litt over) -> ren kvint -> liten sekst -> 4oktav
  
  
-Man kan trene opp øret til å høre overtonene i en tone.+Tips: Prøv å trene opp øret til å høre overtonene i en tone.
  
 Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen
 ^ Fundamentaltonens frekvens * ^ toerpotens ^ = Frekvens   ^ Partialens navn    ^ Tone |                                            |  ^ Fundamentaltonens frekvens * ^ toerpotens ^ = Frekvens   ^ Partialens navn    ^ Tone |                                            | 
 | 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>0</sup> = 1  | 110 Hz  | fundamentaltonen  ^  A                                              | | 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>0</sup> = 1  | 110 Hz  | fundamentaltonen  ^  A                                              |
-| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>1</sup> = 2  | 220 Hz  | 2. partialtone    ^    | Halvert streng gir dobling av svingetallet |   +| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>1</sup> = 2  | 220 Hz  | 2. partialtone    ^    | Halvert streng gir dobling av svingetallet |   
-| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>2</sup> = 4  | 440 Hz  | 4. partialtone    ^    | En kvart strenglengden gir ny dobling av frekvensen |  +| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>2</sup> = 4  | 440 Hz  | 4. partialtone    ^  a<sup>1</sup>   | En kvart strenglengden gir ny dobling av frekvensen |  
-| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>3</sup> = 8  | 880 Hz  | 8. partialtone    ^    | En åttendels strenglengde gir nok en dobling |  +| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>3</sup> = 8  | 880 Hz  | 8. partialtone    ^  a<sup>2</sup>   | En åttendels strenglengde gir nok en dobling |  
-| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>4</sup> = 16 | 1750 Hz  | 16. partialtone  ^    | En sekstendel av strengens lengde gir enda en dobling+| 110 Hz  multiplisert med   | 2<sup>4</sup> = 16 | 1750 Hz  | 16. partialtone  ^  a<sup>3</sup>   | En sekstendel av strengens lengde gir enda en dobling 
 + 
 + 
 +Primtall og den harmoniske serien 
 + 
 +Hvert nye intervall kommer på hvert primtall, og doblinger av dem. 
 + 
 +Oktaven kommer på første primtall 2 og doblinger av 2:  
 +2, 4, 8, 16, 32, 64 
 + 
 +Kvinten kommer andre primtall 3. Kvintene faller da på overtonene  
 +3, 6, 12, 24, 48,... 
 + 
 +Stor ters:  
 +5, 10, 20, 40,...  
 + 
 +Liten septim:  
 +7, 14, 28, 56,... 
 +   
 +Stor sekund: 9., 18., 36.,,,  
 + 
 +Tritonus: 11, 22, 44,... 
 + 
 +Liten sekst: 13., 26., 52.,... 
 + 
 +Stor septim: 15, 30, 60,... 
 +  
 +Liten sekund: 17, 34, 68,... 
 +Liten ters: 19, 38, 76,... 
 +Stor sekst: 27, 54, ... 
 +Kvart: Forekommer påfallende nok ikke i naturtonerekka! 
 + 
 + 
 +Primtallene uthevet 
 +| F  ^ 2  ^ 3  | 4  ^ 5  | 6  ^ 7  | 8  | 9  | 10 | 
 +^ 11 | 12 ^ 13 | 14 | 15 | 16 ^ 17 | 18 ^ 19 | 20 | 
 +| 21 | 22 ^ 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 ^ 29 | 30 | 
 +^ 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 ^ 37 | 38 | 39 | 40 | 
 +^ 41 | 42 ^ 43 | 44 | 45 | 46 ^ 47 | 48 | 49 | 50 | 
 +| 51 | 52 ^ 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 ^ 59 | 60 | 
 +^ 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 ^ 67 | 68 | 69 | 70 | 
 +^ 71 | 72 ^ 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 ^ 79 | 80 | 
 +| 81 | 82 ^ 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 ^ 89 | 90 | 
 +| 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 ^ 97 | 98 | 99 | 100| 
 + 
 +===== Eksterne lenker =====
  
 +[[http://www.jazclass.aust.com/lessons/jt/jt09.htm|JAZCLASS - Music lesson on the Overtone series]] av //Michael Furstner//
  
  
  • overtonerekke.1398118879.txt.gz
  • Sist endret: 10 år siden
  • av admin