musikkuttrykk_for_gitar

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] adminmusikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 1: Linje 1:
 +====== Liten musikk-ordliste for gitar ======
  
 +<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |Her er en illustrasjon av forskjellen på norske og engelske notenavn - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}} 
  
-====== Liten musikk-ordliste for gitar ======+Engelske notenavn på gitar: 
 +{{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}} 
 + 
 +En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! På norsk kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med h, til tross for at <<a, b, c, d, e, f, g>> lyder mer logisk enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så det må vi jo uansett tilpasse oss.</box> 
 + 
 + 
 + 
 + 
 +<box green 80%|Samme noter vist med grep, noter og tabulatur.>{{ ::grep-vs-noter-vs-tabulatur.png?nolink |For klassisk gitar er det vanlig å bruke en egen notasjon der tall med sirkel rundt for streng-nummer, tall for bånd, og "pima" for klimprehåndas fingre. Dog brukes denne notasjonen som regel svært sparsomt. Grep og tabulatur derimot, gir alltid presis info hvilke streng og hvilke bånd som skal spilles, men sier ingenting om klimprehånd. Merk ellers at gitargrep vanligvis oppgir tall for fingre, mens noter og tabulatur bruker bånd-tall. For grepet C ser du at tallene blir de samme for fingre og bånd.}}</box>
  
   ; **[[12-takts blues]]** : eng. **//<lang en>12 bar blues</lang>//**.   ; **[[12-takts blues]]** : eng. **//<lang en>12 bar blues</lang>//**.
-    ; **8va** : Oktavtegn fra latinske <lang lat>ottava alta</lang> som betyr at notene skal spilles en oktav høyere enn de er notert. Samme betydning har når g-nøkkelen har et 8-tall over. + 
-  ; **8vb** : Oktavtegn. Tegnet er fra latinske <lang lat>ottava bassa</lang>. Tegnet forteller at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. Samme betydning har når g-nøkkelen har et 8-tall under. +  ; **8va** : Oktavtegn fra latinske <lang lat>ottava alta</lang>som forteller at notene skal spilles en oktav høyere enn notert. G-nøkkel med 8-tall over (**𝄟**) kan brukes i samme betydning. 
-  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkordprogresjon der akkorden er hentet fra første, andre, og femte skalatrinn i dur eller moll. I C-dur gir det | <html><span  class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span> |), og i moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span>(egentlig <span class="chord" chord="3x333x">Gm7</span>, men alle bruker <span class="chord" chord="3x343x">G7</span>) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den progresjon som er mest alminnelige i jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder.  + 
-  ; **Ass** : <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>.+  ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning 
 + 
 +  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkord-progresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte trinn i dur eller moll. I C-dur<html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll| <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den akkordfølge som er mest typisk for jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder.  
   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>
 +
   ; **<lang en>Accidentals</lang>** : fortegn : Vanligste fortegn er b (♭), # (♯), dobbelkryss (♯♯ eller 𝄪), dobbelt b (𝄫), og oppløsningstegn (♮). Se fortegn og faste fortegn.   ; **<lang en>Accidentals</lang>** : fortegn : Vanligste fortegn er b (♭), # (♯), dobbelkryss (♯♯ eller 𝄪), dobbelt b (𝄫), og oppløsningstegn (♮). Se fortegn og faste fortegn.
 +
   ; **<lang en>Action</lang>** : //frigang//: Strenghøyde, avstanden mellom en streng og båndene på gitarens gripebrett. [[gitaroppsett:Action]] måles gjerne med en føler, linjal eller skyvelære på det tolvte båndet. Man holder da ned strengen i det tredje båndet og måler avstand mellom streng og bånd i det tolvte bånd. Action er ofte angitt i spesifikasjonen til gitarer, og spesifikasjonen finner du på produsents hjemmeside. Hvor lav eller høy <lang en>action</lang> du trives med kan avhenger av strengtykkelse, musikkstil, spillestil og hvor mye båndstøy den tåler. Se [[Gitaroppsett:]].   ; **<lang en>Action</lang>** : //frigang//: Strenghøyde, avstanden mellom en streng og båndene på gitarens gripebrett. [[gitaroppsett:Action]] måles gjerne med en føler, linjal eller skyvelære på det tolvte båndet. Man holder da ned strengen i det tredje båndet og måler avstand mellom streng og bånd i det tolvte bånd. Action er ofte angitt i spesifikasjonen til gitarer, og spesifikasjonen finner du på produsents hjemmeside. Hvor lav eller høy <lang en>action</lang> du trives med kan avhenger av strengtykkelse, musikkstil, spillestil og hvor mye båndstøy den tåler. Se [[Gitaroppsett:]].
 +
   ; **Aiolisk** : se Eolisk   ; **Aiolisk** : se Eolisk
 +
   ; **aiss** : <html><span class="chord" chord="6d83b6">A♯</span></html>, en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯).   ; **aiss** : <html><span class="chord" chord="6d83b6">A♯</span></html>, en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯).
 +
   ; **aissis** : <html><span class="chord" chord="72a407">A♯♯</span></html>, A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x).   ; **aissis** : <html><span class="chord" chord="72a407">A♯♯</span></html>, A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x).
 +
   ; **Akkordbygging** : eng. //<lang en>Chord voicing</lang> eller <lang en>voicing</lang>// : Hvordan en bygger akkorder i et arrangement. Det å beherske akkordbygging er viktig for å kunne arrangere låter med god stemmeføring (engelsk: <lang en>voice leading</lang>. En akkords toner kan stables, stokkes og ordnes på mange forskjellige måter. Et skille går mellom bygging i **tett leie** og **spedt leie** som ved som egner seg bedre for gitar. Ved tett leie legges akkordtone så nærme hverandre som mulig. For treklanger og fireklanger vil akkordene da befinne seg innenfor en oktav. Men akkorder i tett leie med flere enn tre akkordtoner, er som oftest vanskelig å spille på gitar fordi akkordtonene da sprer seg over mer enn fire bånd. For eksempel er <html><span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span> er lett å spille i tett leie på de fire nederste strengene, og de fire midterste <span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span> men ikke på de fire øverste: <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span>. Enda verre blir det med <span class="chord" chord="xxa986">C7</span> eller <span class="chord" chord="xxa985">C6</span> blir mer håpløst og helt umulig på de øveste strenger: <span class="chord" chord="8753xx">C7</span> og <span class="chord" chord="8752xx">C6</span></html> I spredt leie er en eller to av akkordtonene flyttet opp eller ned en oktav. En annen **Dobling** av akkordtoner er vanlig ved akkordbygging både både gitar og piano. Merk forskjellen på begrepet <<akkordbygging>> og begrepet <<grep>>. På gitar kan samme akkordbygging spilles på ulike strenger på gitarhalsen med ulike grep. Her er noen eksempler på flere grep for samme akkordbygging for akkordene C, F, A, G og D<html>: <br /></html> {{samme-akkordbygging-forskjellige-grep.png}}   ; **Akkordbygging** : eng. //<lang en>Chord voicing</lang> eller <lang en>voicing</lang>// : Hvordan en bygger akkorder i et arrangement. Det å beherske akkordbygging er viktig for å kunne arrangere låter med god stemmeføring (engelsk: <lang en>voice leading</lang>. En akkords toner kan stables, stokkes og ordnes på mange forskjellige måter. Et skille går mellom bygging i **tett leie** og **spedt leie** som ved som egner seg bedre for gitar. Ved tett leie legges akkordtone så nærme hverandre som mulig. For treklanger og fireklanger vil akkordene da befinne seg innenfor en oktav. Men akkorder i tett leie med flere enn tre akkordtoner, er som oftest vanskelig å spille på gitar fordi akkordtonene da sprer seg over mer enn fire bånd. For eksempel er <html><span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span> er lett å spille i tett leie på de fire nederste strengene, og de fire midterste <span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span> men ikke på de fire øverste: <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span>. Enda verre blir det med <span class="chord" chord="xxa986">C7</span> eller <span class="chord" chord="xxa985">C6</span> blir mer håpløst og helt umulig på de øveste strenger: <span class="chord" chord="8753xx">C7</span> og <span class="chord" chord="8752xx">C6</span></html> I spredt leie er en eller to av akkordtonene flyttet opp eller ned en oktav. En annen **Dobling** av akkordtoner er vanlig ved akkordbygging både både gitar og piano. Merk forskjellen på begrepet <<akkordbygging>> og begrepet <<grep>>. På gitar kan samme akkordbygging spilles på ulike strenger på gitarhalsen med ulike grep. Her er noen eksempler på flere grep for samme akkordbygging for akkordene C, F, A, G og D<html>: <br /></html> {{samme-akkordbygging-forskjellige-grep.png}}
 +
   ; **[[akkorder:akkordprogresjon]]** : engelsk slang **//<lang en>changes</lang>//** eller <<<lang en>chord progression</lang>>> : Akkordveksling. Akkordene til en sang. En av de vanligste akkordprogresjoner består av hovedtreklangene som i c-dur er akkordene C, F og G. Siden disse akkordene er hentet fra henholdsvis første, fjerde og femte trinn i skalaen, omtales gjerne den dette som en [[1-4-5]]-progresjon. Eller man kan referer til den med romertall I-IV-V. Bruker man fireklanger kan man skrive  Imaj7-IVmaj7-V7 (Cmaj7-Fmaj7-G7). I blues brukes derimot dominante septimer hele veien, der: I7-IV7-V7 (C7-F7-G7). I Jazz blir akkorden på fjerde trinn gjerne byttet ut med den på andre trinn, som da i c-dur er Dm7. Den vanligste progresjonen i jazz kalles da en [[ii-v-i|2-5-1-progresjon]].   ; **[[akkorder:akkordprogresjon]]** : engelsk slang **//<lang en>changes</lang>//** eller <<<lang en>chord progression</lang>>> : Akkordveksling. Akkordene til en sang. En av de vanligste akkordprogresjoner består av hovedtreklangene som i c-dur er akkordene C, F og G. Siden disse akkordene er hentet fra henholdsvis første, fjerde og femte trinn i skalaen, omtales gjerne den dette som en [[1-4-5]]-progresjon. Eller man kan referer til den med romertall I-IV-V. Bruker man fireklanger kan man skrive  Imaj7-IVmaj7-V7 (Cmaj7-Fmaj7-G7). I blues brukes derimot dominante septimer hele veien, der: I7-IV7-V7 (C7-F7-G7). I Jazz blir akkorden på fjerde trinn gjerne byttet ut med den på andre trinn, som da i c-dur er Dm7. Den vanligste progresjonen i jazz kalles da en [[ii-v-i|2-5-1-progresjon]].
   ; **Akkordtoner** : engelsk **//<lang en>Chord tones</lang>//** : Akkordtoner er toner som inngår i akkord. Melodien i en sang kan være bygd opp av rene akkordtoner, og da er det en arpeggio, eller av toner som ikke hører til akkorden men som hører til tonearten / skalaen det går i, og også av toner som ikke hører til tonearten, ofte kalt kromatiske eller skalafremmede toner.   ; **Akkordtoner** : engelsk **//<lang en>Chord tones</lang>//** : Akkordtoner er toner som inngår i akkord. Melodien i en sang kan være bygd opp av rene akkordtoner, og da er det en arpeggio, eller av toner som ikke hører til akkorden men som hører til tonearten / skalaen det går i, og også av toner som ikke hører til tonearten, ofte kalt kromatiske eller skalafremmede toner.
Linje 28: Linje 48:
  
   ; **Akkordsubstitusjon**, eller **substitusjon** : Akkorder som harmonisk fungere synonymt og derfor kan byttes ut med hverandre i en akkordprogresjon. Se [[akkorder:synonyme_akkorder|synonyme akkorder]].   ; **Akkordsubstitusjon**, eller **substitusjon** : Akkorder som harmonisk fungere synonymt og derfor kan byttes ut med hverandre i en akkordprogresjon. Se [[akkorder:synonyme_akkorder|synonyme akkorder]].
 +
   ; **Al fine** : Til slutten (av stykket).   ; **Al fine** : Til slutten (av stykket).
 +
   ; **Alterert** : Kromatisk senke eller heve akkordtone en halvtone, uten endring av toneart eller akkordens funksjon. Alterert brukes da som antonym til tonal. En alterert akkord beholder da det som gir den sin funksjon, nemlig grunntonen, tersen og septimen, mens særlig kvinten (b5, #5) og nonen (b9, #9) er det som vanligvis altereres: <html><span class="chord" chord="x5856x">Dm7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3100">G13b9</span>, <span class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3454">G13b9</span>. Men i noen sammenhenger er det vanlig å alterere undecimen (#11) som i Cmaj7#11 [3/4 <span class="chord" chord="1x221x">Fmaj7</span> / <span class="chord" chord="5x566x">A7#5</span> / <span class="chord" chord="6x775x">Bbmaj7#11</span> / <span class="chord" chord="x5433x">Daug</span> / <span class="chord" chord="3x333x">Gm7</span> / <span class="chord" chord="x5x576">D7#5</span> / <span class="chord" chord="3x3335">Gm7</span> / <span class="chord" chord="x3x353">C7</span> ] og tersdecimen (b13) [4/4 <span class="chord" chord="3x345x">G13</span> -> <span class="chord" chord="3x344x">G7b13</span> -> <span class="chord" chord="x3243x">Cmaj9</span>. I moll er det vanlig å alterere dominanten: <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> -> <span class="chord" chord="x5646x">G7b9</span> -> <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span></html> etc.   ; **Alterert** : Kromatisk senke eller heve akkordtone en halvtone, uten endring av toneart eller akkordens funksjon. Alterert brukes da som antonym til tonal. En alterert akkord beholder da det som gir den sin funksjon, nemlig grunntonen, tersen og septimen, mens særlig kvinten (b5, #5) og nonen (b9, #9) er det som vanligvis altereres: <html><span class="chord" chord="x5856x">Dm7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3100">G13b9</span>, <span class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3454">G13b9</span>. Men i noen sammenhenger er det vanlig å alterere undecimen (#11) som i Cmaj7#11 [3/4 <span class="chord" chord="1x221x">Fmaj7</span> / <span class="chord" chord="5x566x">A7#5</span> / <span class="chord" chord="6x775x">Bbmaj7#11</span> / <span class="chord" chord="x5433x">Daug</span> / <span class="chord" chord="3x333x">Gm7</span> / <span class="chord" chord="x5x576">D7#5</span> / <span class="chord" chord="3x3335">Gm7</span> / <span class="chord" chord="x3x353">C7</span> ] og tersdecimen (b13) [4/4 <span class="chord" chord="3x345x">G13</span> -> <span class="chord" chord="3x344x">G7b13</span> -> <span class="chord" chord="x3243x">Cmaj9</span>. I moll er det vanlig å alterere dominanten: <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> -> <span class="chord" chord="x5646x">G7b9</span> -> <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span></html> etc.
 +
   ; **Alterert (dominant)** (kan være besifret G7alt) : En alterert dominant er en septimakkorder der kvinten (b5 <- 5 -> #5) og nonen (b9 <- 9 -> #9) er alterert til akkorder som    ; **Alterert (dominant)** (kan være besifret G7alt) : En alterert dominant er en septimakkorder der kvinten (b5 <- 5 -> #5) og nonen (b9 <- 9 -> #9) er alterert til akkorder som 
 <html><span  class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span  class="chord" chord="3x3424">G7b5b9</span> (eller spilt uten grunntone <span  class="chord" chord="xx3424">G7b5b9</span>), <span class="chord" chord="3x3444">G7#5b9</span>, <span class="chord" chord="xa9a9b">G7b5#9</span>, <span class="chord" chord="xa9abb">G7#5#9</span></html> osv. <html><span  class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span  class="chord" chord="3x3424">G7b5b9</span> (eller spilt uten grunntone <span  class="chord" chord="xx3424">G7b5b9</span>), <span class="chord" chord="3x3444">G7#5b9</span>, <span class="chord" chord="xa9a9b">G7b5#9</span>, <span class="chord" chord="xa9abb">G7#5#9</span></html> osv.
 +
   ; **[[Altererte akkorder]]** : engelsk //<lang en>Altered chords</lang>// : Akkorder med tilleggstoner som er notert (eller rettere sagt kan noteres) med fortegn. Når en akkord skrivs **Calt**, så betyr det at det er en dominatakkord (b7) med forminsket eller forstørret kvint (<html><span  class="chord" chord="x3435x">C7b5</span>, <span class="chord" chord="x3635x">C7#5</span></html>) eller none (<html><span  class="chord" chord="x3232x">C7b9</span>, <span class="chord" chord="x3234x">C7#9</span></html> ). Intervallene som vanligvis er altererte er altså: b5 (= #11) og #5 (= b13), b9 og #9,    ; **[[Altererte akkorder]]** : engelsk //<lang en>Altered chords</lang>// : Akkorder med tilleggstoner som er notert (eller rettere sagt kan noteres) med fortegn. Når en akkord skrivs **Calt**, så betyr det at det er en dominatakkord (b7) med forminsket eller forstørret kvint (<html><span  class="chord" chord="x3435x">C7b5</span>, <span class="chord" chord="x3635x">C7#5</span></html>) eller none (<html><span  class="chord" chord="x3232x">C7b9</span>, <span class="chord" chord="x3234x">C7#9</span></html> ). Intervallene som vanligvis er altererte er altså: b5 (= #11) og #5 (= b13), b9 og #9, 
 +
   ; **amp** : amerikansk slang for //<lang en>amplifier</lang>// - forsterker   ; **amp** : amerikansk slang for //<lang en>amplifier</lang>// - forsterker
 +
   ; **Antesipere** : Det å spille melodi eller akkord rett før taktslaget. I Bossa Nova er det for eksempel vanlige å slå an ny akkord på "og" mellom taktslaget 4 og 1, men med bassen hele tiden på taktslagene.     ; **Antesipere** : Det å spille melodi eller akkord rett før taktslaget. I Bossa Nova er det for eksempel vanlige å slå an ny akkord på "og" mellom taktslaget 4 og 1, men med bassen hele tiden på taktslagene.  
       Dm9               G13               Cmaj9               A7alt                 Dm9       Dm9               G13               Cmaj9               A7alt                 Dm9
Linje 43: Linje 69:
   |----------5-------|--3------3--------|----------5--------|----------5--------|--------   |----------5-------|--3------3--------|----------5--------|----------5--------|--------
  
-  ; **Appogiatura** : eng. //<lang en>grace note</lang>// : forslag, forsiring, forsiringsnote; +  ; **Appogiatura** : eng. //<lang en>grace note</lang>// : forslag, forsiring, forsiringsnote; 
   ; **[[arpeggio]]** : [Av italiensk //<lang la>arpa</lang>// - harpe, harpelignende], også kalt //brutt akkord//. Det å slå an akkord slik at akkordens toner spilles som en melodi. Melodi basert på akkordtoner.   ; **[[arpeggio]]** : [Av italiensk //<lang la>arpa</lang>// - harpe, harpelignende], også kalt //brutt akkord//. Det å slå an akkord slik at akkordens toner spilles som en melodi. Melodi basert på akkordtoner.
 +
   ; **Artikulering** : Måten notene fremføres så som stakkato eller legato.   ; **Artikulering** : Måten notene fremføres så som stakkato eller legato.
-  ; **Ass** : A♭ : Tonen a senket en halv tone. + 
 +  ; **Ass** : A♭ : Tonen a senket en halv tone <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>. 
   ; **Ass-dur** : A♭-dur : Toneart med 4 ♭-er: A♭, B♭, D♭, E♭ (svarer til de norske notenavnene ass, b, des, ess).   ; **Ass-dur** : A♭-dur : Toneart med 4 ♭-er: A♭, B♭, D♭, E♭ (svarer til de norske notenavnene ass, b, des, ess).
 +
   ; **Ass-moll** : A♭-moll : Toneart med 7 b-er.    ; **Ass-moll** : A♭-moll : Toneart med 7 b-er. 
 +
   ; **aug** : Forstørret, augmentert : Særlig i besifring om akkorder med forstørret kvint som skrives <<Caug>> eller  <<C+>> og i noen tilfeller <<C#5>> (som har akkordtonene C-E-G#). En C7aug (for eksempel <html><span class="chord" chord="8x899x">8x899x</span>, eller <span class="chord" chord="x3x354">x3x354</span></html>), en dominant septimakkord med forstørret kvint, er det vanlig å besifre med kryss <<C7#5>>, men <<C7aug>> og <<C7+>> og til og med <<C+7>> forekommer også.    ; **aug** : Forstørret, augmentert : Særlig i besifring om akkorder med forstørret kvint som skrives <<Caug>> eller  <<C+>> og i noen tilfeller <<C#5>> (som har akkordtonene C-E-G#). En C7aug (for eksempel <html><span class="chord" chord="8x899x">8x899x</span>, eller <span class="chord" chord="x3x354">x3x354</span></html>), en dominant septimakkord med forstørret kvint, er det vanlig å besifre med kryss <<C7#5>>, men <<C7aug>> og <<C7+>> og til og med <<C+7>> forekommer også. 
 +
   ; **<lang en>Axe</lang>** : amerikansk slang for musikkinstrument, som gitar.   ; **<lang en>Axe</lang>** : amerikansk slang for musikkinstrument, som gitar.
 +
   ; **<lang en>B sharp</lang>** : <<Hiss>> eller på engelsk <<B#>>, En b hevet med et kryss. NB! på elgitar.com bruker vi stort sett engelske notenavn. Altså i stedet for norsk B bruker vi Bb, og i stedet for norsk H bruker vi engelsk B, og da B# for norske <<Hiss>>.   ; **<lang en>B sharp</lang>** : <<Hiss>> eller på engelsk <<B#>>, En b hevet med et kryss. NB! på elgitar.com bruker vi stort sett engelske notenavn. Altså i stedet for norsk B bruker vi Bb, og i stedet for norsk H bruker vi engelsk B, og da B# for norske <<Hiss>>.
 +
   ; **<lang en>Backbeat</lang>** : <lang en>Backbeat</lang> eller <lang en>Offbeat</lang> brukes om rytme der en tydelig markerer 2. og 4. slag. Det i stedet for å ha 1. og 4. som tunge taktslag, eller i stedet for å gjøre alle taktslag like tunge. Backbeat kan spilles uten synkope som i polka, eller med synkope som i //gospel//, jazz med //swing//, //rhythm & blues//, //rock and roll// (hør for eksempel på //Bruce Springsteen//s <<Born In The U.S.A>> med tungt nedslag på skarptromma i 2. og 4. takt).   ; **<lang en>Backbeat</lang>** : <lang en>Backbeat</lang> eller <lang en>Offbeat</lang> brukes om rytme der en tydelig markerer 2. og 4. slag. Det i stedet for å ha 1. og 4. som tunge taktslag, eller i stedet for å gjøre alle taktslag like tunge. Backbeat kan spilles uten synkope som i polka, eller med synkope som i //gospel//, jazz med //swing//, //rhythm & blues//, //rock and roll// (hør for eksempel på //Bruce Springsteen//s <<Born In The U.S.A>> med tungt nedslag på skarptromma i 2. og 4. takt).
- ; <lang en>Basswood</lang> - nordamerikansk art lindetre (svartlind). Det er mykt, men er en billig tresort og har lav vekt. En gitarkropp lagd av svartlind kan veie under to kilo.+ 
 +  ; **Barregrep** : eng. **//<lang en>barre chord</lang>//** : En type flyttbare gitargrep der én finger klemmer ned to eller flere strenger. 
   ; **Bindebue** : [eng. <lang en>tie</lang>] : I noteskriving, en buet linje som forbinder to påfølgende noter i //samme tonehøyde//. Bindebue brukes for å forlenge noteverdien, notens varighet. Og særlig når det er behov for å forlenge varigheten over en taktstrek. Når to noter er forbundet med bindebue skal de spilles som én, og med en noteverdien lik summen av begge notene. Bindebue må ikke forveksles med buer som forbinder to eller flere noter med ulik tonehøyde, bue eller frasebue [eng. <lang en>slur</lang>], som betyr at notene skal spilles som én frase.   ; **Bindebue** : [eng. <lang en>tie</lang>] : I noteskriving, en buet linje som forbinder to påfølgende noter i //samme tonehøyde//. Bindebue brukes for å forlenge noteverdien, notens varighet. Og særlig når det er behov for å forlenge varigheten over en taktstrek. Når to noter er forbundet med bindebue skal de spilles som én, og med en noteverdien lik summen av begge notene. Bindebue må ikke forveksles med buer som forbinder to eller flere noter med ulik tonehøyde, bue eller frasebue [eng. <lang en>slur</lang>], som betyr at notene skal spilles som én frase.
 +
   ; **Blokkakkord** : En akkordbygging, måte å sette en akkord på, slik at alle akkordtonene befinner seg innenfor en og samme oktav, eller rettere sagt som en ren tersstabel. Det til forskjell fra bla. drop-akkorder, som <<drop 2>> og <<drop 3>>, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller <<drop 2&4>>-akkorder der 2. og 4. stemme er flyttet ned en oktav.   ; **Blokkakkord** : En akkordbygging, måte å sette en akkord på, slik at alle akkordtonene befinner seg innenfor en og samme oktav, eller rettere sagt som en ren tersstabel. Det til forskjell fra bla. drop-akkorder, som <<drop 2>> og <<drop 3>>, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller <<drop 2&4>>-akkorder der 2. og 4. stemme er flyttet ned en oktav.
 +
   ; Blues-progresjon : En [[12-takts_blues|12-takters]] sekvens av standard akkorder som kjennetegner bluesmusikk, og som også er mye brukt i jazz, da med mer [[medlemssider:blues-variasjoner|sammensatt og variert harmoni]].   ; Blues-progresjon : En [[12-takts_blues|12-takters]] sekvens av standard akkorder som kjennetegner bluesmusikk, og som også er mye brukt i jazz, da med mer [[medlemssider:blues-variasjoner|sammensatt og variert harmoni]].
-  ; Blues-skala : En sekst-noters skala med skalatrinnene 1-b3-4-b5-5-b7. Den kan betraktes som en pentatonisk mollskala (1-b3-4-5-b7) med tillagt b5. + 
 +  ; Blues-skala : En sekst-noters skala med skalatrinnene 1-b3-4-b5-5-b7. Den kan betraktes som en pentatonisk mollskala (1-b3-4-5-b7) med tillagt b5. 
   ; **Bånd** : eng. **//<lang en>fret, fret wire</lang>//**.   ; **Bånd** : eng. **//<lang en>fret, fret wire</lang>//**.
 Bånd eller tverrbånd på gitaren og andre klimpreinstrumenter, er de bånd av metall som går på tvers oppover gitarhalsen. Avstanden mellom to påfølgende bånd på en gitar er alltid en halvtone. Når man trykker ned strengen i, eller rettere sagt før et bånd, så forkortes strengens svingelengde. Bånd eller tverrbånd på gitaren og andre klimpreinstrumenter, er de bånd av metall som går på tvers oppover gitarhalsen. Avstanden mellom to påfølgende bånd på en gitar er alltid en halvtone. Når man trykker ned strengen i, eller rettere sagt før et bånd, så forkortes strengens svingelengde.
   ; **<lang en>C flat</lang>** : Cess.   ; **<lang en>C flat</lang>** : Cess.
   ; **<lang en>C Clef</lang>** : C-nøkkel.   ; **<lang en>C Clef</lang>** : C-nøkkel.
-  ; **<lang en>Changes</lang>** eng. slang for akkordene i ei låt.+  ; **<lang en>Changes</lang>** eng. slang for akkordene i ei låt.
   ; **Cymbal** : Bekken.   ; **Cymbal** : Bekken.
   ; **<lang en>D flat</lang>** : Dess.   ; **<lang en>D flat</lang>** : Dess.
Linje 73: Linje 114:
   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>
   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>
-  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : "stoppe to strenger på en gang" : To noter spilt samtidig, og gjerne da  en serie [[harmoniserte intervaller]], harmoniserte terser og sekster er mye brukt.+  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : Dobbeltgrep, to noter spilt samtidig. Harmoniserte terser eller sekster er mye brukt. Se [[harmoniserte intervaller]].
   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.
   ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]).    ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]). 
-  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. +  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. <html><p>%nbsp;</p></html>^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler | 
- +
-^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler | +
 | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. | | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. |
 | Første omvending  E G B C        ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. | | Første omvending  E G B C        ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. |
Linje 129: Linje 168:
 ^ Giss | Ass | ^ Giss | Ass |
  
-  ; **Énstrøken** oktav: eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>.+  ; **Énstrøken** oktav : eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>.
   ; **eiss** : E# : tonen e forhøyet et halvtonetrinn.   ; **eiss** : E# : tonen e forhøyet et halvtonetrinn.
   ; **Eolisk**, eller aiolisk : eng. //<lang en>Aeolian</lang>// : Sjette modus av dur-skalaen, i C-dur fra tonen a. Samme skala som [[mollskalaen|ren mollskala]]. Den sjette modus finner du ved å spille skalaen fra en liten ters ned fra respektive durskala, eller en stor sekst opp. Så hvis durskalaen er C-dur, kan du spille Eolisk ved å gå en liten ters ned til A og spille skalaen derfra. <html><div class="bopland">   ; **Eolisk**, eller aiolisk : eng. //<lang en>Aeolian</lang>// : Sjette modus av dur-skalaen, i C-dur fra tonen a. Samme skala som [[mollskalaen|ren mollskala]]. Den sjette modus finner du ved å spille skalaen fra en liten ters ned fra respektive durskala, eller en stor sekst opp. Så hvis durskalaen er C-dur, kan du spille Eolisk ved å gå en liten ters ned til A og spille skalaen derfra. <html><div class="bopland">
Linje 135: Linje 174:
   ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.   ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.
   ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F#   ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F#
 +
   ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn.   ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn.
 ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter | ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter |
Linje 151: Linje 191:
 | 2 b | Bb, Eb | Bb-dur og G-moll | Bb-dur (B-dur) og G-moll | | 2 b | Bb, Eb | Bb-dur og G-moll | Bb-dur (B-dur) og G-moll |
 | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll | | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll |
 +
 +  ; Fellestoner : Brukes om akkorder som fra forskjellige skalatrinn har felles toner. Som tabellen nedenfor viser, er det 2 fellestoner for treklanger i ters- og sekst-forhold, 1 fellestone i kvart- eller kvintforhold, ingen fellestone når avstanden er en sekund eller en septim. 
 +^ Avstand ^ treklanger ^ Fellestoner ^ fireklanger  ^ fellestoner |
 +| sekund | C-E-G -- D-F-A ^ 0 | C-E-G-B :: D-F-A-C ^ 1 |
 +| ters   | C-E-G -- E-G-B ^ 2 | C-E-G-B :: E-G-B-D ^ 3 |
 +| kvart  | C-E-G -- F-A-C ^ 1 | C-E-G-B :: F-A-C-E ^ 2 |
 +| kvint  | C-E-G -- G-B-D ^ 1 | C-E-G-B :: G-B-D-F ^ 2 |
 +| sekst  | C-E-G -- A-C-E ^ 2 | C-E-G-B :: A-C-E-G ^ 3 |
 +| septim | C-E-G -- B-D-F ^ 0 | C-E-G-B :: B-D-F-A ^ 1 |
 +
  
   ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.   ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.
 +
   ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>//   ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>//
 +
   ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>//   ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>//
 +
   ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb)   ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb)
 +
   ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//.   ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//.
 Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4)  og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//. Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4)  og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//.
 +
   ; **Fortegn** : eng. //accidentals//    ; **Fortegn** : eng. //accidentals// 
 Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, &#266f;), ♮ (U+266E, &#266e;), ♭ (U+266D, &#x266d;), 𝄫 (U+1D12B, &#x1d12b;), 𝄪 (U+1D12A, &#x1d12a;). Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, &#266f;), ♮ (U+266E, &#266e;), ♭ (U+266D, &#x266d;), 𝄫 (U+1D12B, &#x1d12b;), 𝄪 (U+1D12A, &#x1d12a;).
-  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// + 
-Frygisk er en modus av durskalaen som svarer til å spille de hvite tangentene på et piano fra E til D.+  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// modus av durskalaen som svarer til å spille stamtonene (de hvite tangentene på et pianofra E til D, der da E er grunntonen. 
   ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#).   ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#).
 +
   ; **G flat** : Gess, Gb   ; **G flat** : Gess, Gb
 +
   ; **G sharp** : Giss, G#   ; **G sharp** : Giss, G#
 +
   ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>//   ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>//
 +
   ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund.   ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund.
   ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens.   ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens.
Linje 171: Linje 231:
   ; **Harmonisk rytme** : eng. //<lang en>Harmonic rhythm</lang>// : Hvor ofte du har harmonisk endring i ei låt -dvs. hvor mange takter der er pr. akkord.   ; **Harmonisk rytme** : eng. //<lang en>Harmonic rhythm</lang>// : Hvor ofte du har harmonisk endring i ei låt -dvs. hvor mange takter der er pr. akkord.
   ; **Humbucker** : eng. //<lang en>Humbucking pickup</lang>// : En type gitarpickup [les: mikrofon] med lav støy [av engelsk. hum - brum]. Humbuckere har - til forskjell fra single coil pickups brumkompensasjonsspole. Dvs. to spoler som er tvunnet motsatt vei, slik at den elektromagnetisk støyen fra spolene får motsatt polaritet og dermed opphever hverandre. Humbuckeren ble utviklet av Seth Lover i Gibson, og den første modellen kom i 1955 og hadde navnet PAF ("Patent Applied For"). Singel coil pickups har en lysere og skarpere tone.   ; **Humbucker** : eng. //<lang en>Humbucking pickup</lang>// : En type gitarpickup [les: mikrofon] med lav støy [av engelsk. hum - brum]. Humbuckere har - til forskjell fra single coil pickups brumkompensasjonsspole. Dvs. to spoler som er tvunnet motsatt vei, slik at den elektromagnetisk støyen fra spolene får motsatt polaritet og dermed opphever hverandre. Humbuckeren ble utviklet av Seth Lover i Gibson, og den første modellen kom i 1955 og hadde navnet PAF ("Patent Applied For"). Singel coil pickups har en lysere og skarpere tone.
-  ; **[[gripebrettet:intervaller|Intervall]]** : Avstanden mellom to toner. Det minste intervallet i vestlig musikk er på en halvtone. En halvtone er ett bånd på en gitar. Intervaller kan angis i antall halvtoner, i antall heltoner, i skalatrinn, eller ved intervallnavn. Og de kan inndeles i kvantitet (unison, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim, oktav...) og i kvalitet (liten og stor, ren, forminsket og forstørret).+  ; **[[gripebrettet:intervaller|Intervall]]** : Avstanden mellom to toner. Det minste intervallet i vestlig musikk er på en halvtone. En halvtone er ett bånd på en gitar. Intervaller kan angis i antall halvtoner, i antall heltoner, i skalatrinn, eller ved intervallnavn. Og de kan inndeles i kvantitet (unison, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim, oktav...) og i kvalitet (liten og stor, ren, forminsket og forstørret). {{ ::intervallene-paa-gitarhalsen.svg?nolink |}}
   ; **Inversjon** : eng. //<lang en>inversion</lang>// : Samme som omvending.   ; **Inversjon** : eng. //<lang en>inversion</lang>// : Samme som omvending.
   ; **Ionisk**, eller **Jonisk** : eng. //<lang en>Ionian</lang>// : Ionisk er første [[modus]] av durskalaen -dvs. durskalaen selv (med første tone i skalaen som grunntone). Den defineres da på samme måte som durskalaen med intervallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. eller med halvtone-mønstret 2212221. Her er noen akkorder (med C som grunntone) som passer til C ionisk : C5, C,  Csus2, Csus4, Cadd4, C6, C6sus4, Cadd9, C6/9, Cmaj7, Cmaj7sus4, Cmaj9. <html><div class="bopland">   ; **Ionisk**, eller **Jonisk** : eng. //<lang en>Ionian</lang>// : Ionisk er første [[modus]] av durskalaen -dvs. durskalaen selv (med første tone i skalaen som grunntone). Den defineres da på samme måte som durskalaen med intervallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. eller med halvtone-mønstret 2212221. Her er noen akkorder (med C som grunntone) som passer til C ionisk : C5, C,  Csus2, Csus4, Cadd4, C6, C6sus4, Cadd9, C6/9, Cmaj7, Cmaj7sus4, Cmaj9. <html><div class="bopland">
Linje 275: Linje 335:
   ; **spredt leie** : eng. //open position//   ; **spredt leie** : eng. //open position//
   ; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.   ; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.
-  ; **Sekundær dominant** : kalles også //bidomiant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder bygd en kvint fra en akkord i en akkordprogresjon. Slik kan man da fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved å plassere en dominant foran den. C-dur har du da for eksempel følgende sekundærdominanter**G7** -> Cmaj7, **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7**E7** -> Am7, **F#7** -> Bm7b5 Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.+  ; **Sekundær dominant** : Kalles også //bidominant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder - utenom de skalaegne akkordene som har dominant funksjon - som legges en kvint over en akkord i en akkordprogresjon. Brukes for å fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved da å plassere en dominant foran den. For eksempel kan legge på følgende sekundærdominanter for akkordene i C-dur: **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7 og **E7** -> Am7. Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.
   ; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7,  **Dm7** -> G7 -> Cmaj7.   ; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7,  **Dm7** -> G7 -> Cmaj7.
   ; **Skalatrinn**  : eng. <lang en>Scale degrees, scale steps</lang> : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].<html><div>Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.   ; **Skalatrinn**  : eng. <lang en>Scale degrees, scale steps</lang> : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].<html><div>Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.
Linje 322: Linje 382:
   ; **stamtonerekke** : Tonerekka som tilsvarer de hvite tangentene på pianoet: C, D, E, F, G, A, H, eller på engelsk (og på dette nettstedet) C, D, E, F, G, A, B. Dvs. de tonene som skrives uten fortegn.   ; **stamtonerekke** : Tonerekka som tilsvarer de hvite tangentene på pianoet: C, D, E, F, G, A, H, eller på engelsk (og på dette nettstedet) C, D, E, F, G, A, B. Dvs. de tonene som skrives uten fortegn.
   ; **Substitusjon**  : se akkordsubstitusjon   ; **Substitusjon**  : se akkordsubstitusjon
 +  ; Svartlind : eng. //<lang en>Basswood</lang>// : Nordamerikansk art lindetre. Det er en billig tresort som er myk og har lav vekt. En gitarkropp lagd av svartlind kan veie under to kilo.
   ; **Synkope**  : rytmeforskyving   ; **Synkope**  : rytmeforskyving
-  ; **Tabulatur**  : Musikknotasjon for gitar og andre klimpreinstrumenter med bånd. Linjene representerer instrumentets strenger, ikke notelinjer, mens notene skrives som tall på strengog viser hvilket båndet og streng notene skal spillesSystemet brukes fordi notene på et noteark kan spilles mange steder på gitarhalsenDet til forskjell fra et piano der hver note svarer til én og bare én tangentUlempen med tabulatur er at det bare er gitarister som forstår det, og at det mangler annen informasjon som noteverdi etc.+  ; **Tabulatur**  : Musikknotasjon for gitar og andre strenginstrumenter med bånd. Linjene representerer instrumentets strenger og tallene på strengeneforteller hvilket båndene en skal spilleBildet nedenfor viser klassisk gitar-notasjon øverst og tabulatur nederstDen klassiske notasjonen angir strengene med strengnummer med sirkel rundt, mens fingre angis med bare talltabulatur er det båndnumre som er angitt. {{ ::streng-og-finger-nummer_vs_tabulatur.svg |}}
   ; **Taktart** eller taktartsignatur : Angitt i begynnelse av musikkstykke med en brøk. Taktarten angir antall slag pr takt / noteverdi; 3/4; 4/4; 6/8; 3/2 osv.). Den viser hvor mange slag det er av en gitt noteverdi per takt. Eksempler: 4/4-delstakt svarer til 4 firedelsnoter pr takt. 3/4-delstakt har 3 slag firedelsnoter pr takt. 6/8-dels takt er 6 åttendelsnoter pr takt. 3/2-delstakt har tre halvnoteslag pr takt.   ; **Taktart** eller taktartsignatur : Angitt i begynnelse av musikkstykke med en brøk. Taktarten angir antall slag pr takt / noteverdi; 3/4; 4/4; 6/8; 3/2 osv.). Den viser hvor mange slag det er av en gitt noteverdi per takt. Eksempler: 4/4-delstakt svarer til 4 firedelsnoter pr takt. 3/4-delstakt har 3 slag firedelsnoter pr takt. 6/8-dels takt er 6 åttendelsnoter pr takt. 3/2-delstakt har tre halvnoteslag pr takt.
   ; **Tetrakord** : Firenoters intervallmønster hentet fra en skala, som brukes for å beskrive skalaer. Vanligvis brukes uttrykket om intervallmønstret som består mellom de fire første og mellom de fire siste notene i en skala. Dur-skalaen sies således å være satt sammen av to like tetrakorder. De fire første notene er her C-D-E-F og de fire siste er G-A-B-C. Intervallmønstrert mellom C-D-E-F er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Intervallmønstret mellom G-A-B-C er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Dur-skalaen består derfor at to av samme tetrakord: 2-2-1. Melodisk mollskala består tetrakordene 2-1-2 og 2-2-1.   ; **Tetrakord** : Firenoters intervallmønster hentet fra en skala, som brukes for å beskrive skalaer. Vanligvis brukes uttrykket om intervallmønstret som består mellom de fire første og mellom de fire siste notene i en skala. Dur-skalaen sies således å være satt sammen av to like tetrakorder. De fire første notene er her C-D-E-F og de fire siste er G-A-B-C. Intervallmønstrert mellom C-D-E-F er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Intervallmønstret mellom G-A-B-C er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Dur-skalaen består derfor at to av samme tetrakord: 2-2-1. Melodisk mollskala består tetrakordene 2-1-2 og 2-2-1.
Linje 340: Linje 401:
   ; **Tritonus**  : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5).   ; **Tritonus**  : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5).
   ; **unison** : eng. //<lang en>unison</lang>// : enklang   ; **unison** : eng. //<lang en>unison</lang>// : enklang
 +  ; **vekseldominant** : se Sekundær dominant.
   ; **Åpen streng** : eng. **//<lang>open string</lang>//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd.   ; **Åpen streng** : eng. **//<lang>open string</lang>//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd.
   ; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep.   ; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep.
Linje 352: Linje 414:
  
  
-For mer omfattende og presise musikkordlister på nett, se **Petrus Bojanowski's [[http://www.musikkordboken.no/|musikkordboken.no]]**.+**Petrus Bojanowski's [[http://www.musikkordboken.no/|musikkordboken.no]]** er en mer omfattende og generell norsk musikkordlisteAnbefales!
  
-På Nasjonalbiblioteket kan du bla. finne [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805081|Illustrert musikkleksikon]] av Marilyn Kornreich Davis (Fabritius, 1972), [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104054|Olav Gurvin's Musikkleksikon fra 1949]]. +På Nasjonalbiblioteket finner folk med norske IP-adresser bla. [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805081|Illustrert musikkleksikon]] av Marilyn Kornreich Davis (Fabritius, 1972), [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104054|Olav Gurvin's Musikkleksikon fra 1949]]. 
  
 For oversettelse av musikkuttrykk til og fra engelsk, se Lasse Grubbes danske [[http://www.musikipedia.dk/musikordbog-engelsk|www.musikipedia.dk]]. For oversettelse av musikkuttrykk til og fra engelsk, se Lasse Grubbes danske [[http://www.musikipedia.dk/musikordbog-engelsk|www.musikipedia.dk]].
Linje 364: Linje 426:
 For mer om forskjellen på amerikanske og britiske musikkuttrykk, se //Nina Gilbert//s <lang en>[[http://ninagilbert.googlepages.com/British.html|British vs. American Musical Terms]]</lang>. For mer om forskjellen på amerikanske og britiske musikkuttrykk, se //Nina Gilbert//s <lang en>[[http://ninagilbert.googlepages.com/British.html|British vs. American Musical Terms]]</lang>.
  
-Mer kuriøst er Projekt Runebergs digitale faksimilutgave av [[http://runeberg.org/muslex/|J. Leonard Höijers svenske Musik-Lexikon]] fra 1864. +Enda mer kuriøst er //Projekt Runeberg//digitale faksimilutgave av [[http://runeberg.org/muslex/|J. Leonard Höijers svenske Musik-Lexikon]] fra 1864. 
 </box> </box>
  • musikkuttrykk_for_gitar.1560704724.txt.gz
  • Sist endret: 5 år siden
  • av admin